Sarpsborg KrFs årsmøte 2010 diskuterte fordelene med å konkurranseutsette omsorgstjenester i Sarpsborg kommune. Her kan du høre debatten fra årsmøtet:
Lasse Tenden fra NHO Service presiserte innledningsvis at eldreomsorg er og bør være et offentlig ansvar. Samtidig er det viktig at offentlige ressurser brukes på en best mulig måte. Konkurranse kan være nyttig ved at man får målt ting opp mot hverandre. Det handler ikke om hvem som skal styre. Det handler om hvem som skal produsere. Spørsmålet er hvem som skal drive sykehjem osv i regi av det offentlige.
FAKTA
Det ble opplyst at svært lite er konkurranseutsatt i Norge:
– 3, 7 prosent av sykehjemmene.
– 3 prosent av all praktisk bistand. Praktisk bistand ble definert som «et sett med hyggelige damer og menn som drar hjem til gamle fru Olsen og hjelper til med handling, klesvask, renhold og den type ting.»
– under 1 prosent av hjemmesykepleie og omsorgsboliger
– Kun 5 av 430 kommuner har konkurranseutsatt omsorgstjenester: Oslo, Bergen, Bærum, Asker og Oppegård. 425 kommuner produserer alle disse tjenestene i egen regi.
SUPPLEMENT
NHO Service ønsker at deres bedrifter skal være et supplement. Det de kan tilføre er:
– en annen type kunnskap om helse- og omsorgstilbudet.
– kvalitet, i motsetning til stat, kommune, og fylke som ikke måler kvalitet på tjenestene. I Norge finnes det ca 1000 sykehjem. 15 av disse drives av NHOs medlemsbedrifter. På alle disse sykehjemmene og alle sykehjemmene er det kvalitetskontroll. På alle de andre sykehjemmene er det ingen som måler kvalitet. NHO Service ønsker at private skal levere tjenester til det offentlige for å være et korrektiv. Man bør ha noe å sammenligne med både når det gjelder kvalitet og økonomi.
KVALITET
De aller fleste kommuner måler ikke kvalitet. Oslo kommune gjør det. Sykehjem drevet av frivillige eller private har den høyeste kvaliteten. De private alternativer, som ikke er private på noen annen måte enn at de drives på kontrakt, har altså høyest score. NHO Service sine medlemsbedrifter har dessuten et godt arbeidsmiljø og de ansatte har gode karrieremuligheter. Organisasjonen er flat med få ledere og medarbeidere med stort ansvar og myndighet.
ANBUD
Når «bestemor settes på anbud» er det kommunen som setter kriteriene. Enten får kommunen anbudet eller så får bestemor det beste tilbudet. Samtidig vil et anbud ofte innbefatte nye muligheter for en bedre tjeneste og man kan frigjøre betydelig mer ressurser både når det gjelder økonomi og arbeidskraft. Dersom man feks i Sarpsborg kommune velger å konkurranseutsette 1 , 2 eller 3 sykehjem vil det også bli mulig å måle disse sykehjemmene opp mot de sykehjemmene man velger å beholde i kommunal regi. Dette har man gjort i mange kommune utenfor Norge. Tenden har selv besøkt en rekke svenske kommuner som har konkurranseutsatt tjenester og det de opplever er at kvaliteten på egne tjenester blir bedre og kostnadene går ned fordi man får noe å måle seg mot.
MOTSTAND
Motstandere hevder ofte at konkurranseutsetting fører til dårligere arbeidsvilkår for ansatte. NHO mener det er feil. Lov om virksomhetsoverdragelser gjør at alle ansatte som blir berørt av dette beholder sine lønns- og avtalevilkår. Private bedrifter stiller kanskje litt andre krav til ytelse, fleksibilitet og den type ting enn det man har gjort i en vanlig kommunal virksomhet. De private virksomhetene har et godt forhold til alle ansatte i alle bedrifter, tariffavtale på alle områder og konkurransedyktig lønn. Sykepleierlønnen ligger over lønnen til en ansatt i offentlig sektor.
PRODUKTIVITET
NHOs medlemsbedrifter har høy produktivitet. Kostnadene er 5-15 prosent lavere enn i det offentlige. At det varierer har man også sett i Sarpsborg kommune. Ifølge rådmannens tall har kostnadene i drift per sykehjemsplass variert med over 200.000 kroner. Det går nesten ikke an, mener Tenden, som er oppgitt over administrasjonen i Sarpsborg kommune. Stort sett vil sykehjemsplasser drevet av NHOs medlemsbedrifter drives for ca 100.000 kroner lavere per sykehjemsplass i kommunal regi. Grunnen til det er at NHOs bedrifter organiserer virksomheten på en smartere måte med flat organisasjon, lavt sykefravær, effektiv ledelse, mye delegering av ansvar, lite byråkrati fordi folk tar avgjørelser på stedet. De bruker også ny teknologi der det er mulig.
ØKONOMI
Tenden viste oss tall som viser at dersom all omsorgsvirksomhet i alle Norges 430 kommuner hadde samme produktivitet som NHOs medlemsbedrifter, så kunne det ha blitt etablert 5500 nye sykehjemsplasser. I Norge finnes det i dag 41.000 sykehjemsplasser. Man kan altså øke det tallet med 10 %. Dette betyr ikke at man må konkurranseutsette 100 %. Poenget er at man ikke bare kan sammenligne med seg selv. En vanlig kommune kan frigjøre 6,5 % av dagens ressursbruk. Dette er ikke nødvendigvis penger som skal flyttes fra eldreomsorgen og over på noe annet. Man kan feks bruke pengene på flere mennesker, å bygge flere sykehjem, eller hjemmebasert omsorg. For NHO er det et paradoks at mange kommuner kutter i tilbudet til de eldre i stedet for å konkurranseutsette og frigjøre ressurser som gir tilbud til de eldre. Forstå det den som kan, sukket Tenden.
ØSTFOLD
Tenden viste årsmøtet tall for Østfold og Sarpsborg. Østfold er et av de fylkene som ikke har konkurranseutsatt. Det finnes ca 2000 sykehjemsplasser i Østfold, som er omtrent på landsgjennomsnittet dersom man holder Oslo utenom. Ifølge KOSTRA-tallene, som antagelig er for lave, koster en sykehjemsplass i Østfold 682.000 kroner. Den samme kostnaden kan NHO Service sine bedrifter i Oslo levere for 540.000,-. Hvorfor får man til det? Svaret er effektiv drift. Det har ingenting å gjøre med dårligere bemanning, dårligere mat eller trangere rom. Kommunen stiller krav og sier sånn og sånn skal det være. I dag koster sykehjemsdriften i Østfold ca 1,3 milliarder kroner. Her kunne man ha frigjort ca 250 millioner. Det tilsvarer 480 nye sykehjemsplasser. Man kan øke sykehjemskapasiteten med nesten 25 %.
OMSORGSBOLIGER
Omsorgsboliger vil stå for den sterkeste veksten i årene som kommer. Det finnes i dag 1400 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. De koster i snitt 450.000 kroner. Private omsorgsboliger koster 400.000 kroner. Effekten av det er 70 millioner eller 133 nye omsorgsboliger.
PRAKTISK BISTAND
10.000 får praktisk bistand i Østfold. Her brukes det 51 timer på hver enkelt. Det er nesten 10 ganger så mye som i resten av landet. Her vil det være mulig å spare 240 millioner eller å gi 1300 nye mottagere praktisk bistand. Det finnes 1,4 millioner kvadratmeter med næringsareal i stat og kommune. Hvis det konkurranseutsettes så vil man kunne tjene 32 millioner eller få 59 nye sykehjemsplasser. I teorien er det mulig å frigjøre 400 millioner eller 700 sykehjemsplasser.
SARPSBORG
Tallene ovenfor er basert på informasjon som alle kan sjekke. NHO opplevde imidlertid i Sarpsborg at det var ikke enkelt å få kommunen til å komme med tall.
INNTJENING
NHO Service legger ikke skjul på at deres medlemsbedrifter tjener penger på dette. Stat og kommune vil spare/tjene mest.
SPØRSMÅL:
Mot slutten av foredraget fikk Tenden mange innspill og spørsmål blant noen av de ca 35 fremmøtte på årsmøtet. Feks påpekte Arve Markussen (94) at det finnes mange private barnehager og lurte på om kommunen sparer like mye der. Antagelig sparer kommunen 10-15 prosent også på at barnehager er private, fordi kommunen får raskere tilgang og lavere kostnad.
HVORDAN BLIR OMSORGSTJENESTER MER EFFEKTIVT MED KONKURRANSEUTSETTING?
Svar: Pleiefaktoren er den samme eller mer. Det er færre sykepleiere, men på administrasjonsdelen. Det er bare en sykepleier i ledelsen i motsetning til feks 3. Det blir ikke mindre bemanning. De private bruker sjeldent egne kjøkken. Eksterne står også for selve renholdet. Organisasjonen er flatere. Kommuner som Asker, Bærum og Bergen stiller faglige krav til bemanningen. Og så måler de kvalitet, behovet og brukertilfredshet samt tilstreber objektive kriterier.
STREIK?
Svar: Det har vært streik i alle 5 kommuner. Norsk Sykepleierforbund har tatt ut sine sykepleiere i streik. De er misfornøyde med at sykepleierforbundet ikke får en egen tariffavtale med NHO Service sine bedrifter. NHOs bedrifter har andre avtaler med Fagforbundet som er en annen fagforening en Sykepleierforbundet. Sykepleierforbundet har gått ut og sagt at bedriftene til NHO Service betaler dårligere lønn enn det offentlige. I følge en pressemelding fra NHO er lønnsnivået høyere. Den streiken vil bli tapt og det vil bli tvungen lønnsnemnd. Det vil ikke bli noe annet lønnsnivå enn det er i dag.
HVORDAN VIL DET ØKTE ANTALL ELDRE FÅ NØDVENDIG OMSORGSTILBUD I FREMTIDEN?
Svar: Dette må løses på en eller annen måte. Det hjelper ikke å putte mer penger inn i dette systemet. Man er nødt til å øke effektiviteten. Man må jobbe smartere. Det blir ikke mer arbeidskraft. Man kan importerte svensker og andre, men selv ikke det vil være nok. Man kan ikke holde det nivået man har i dag på omsorgstjenester uten en eller annen form for egenbetaling eller egeninnsats i framtiden. Det må man være realist på.
HAR NHO SERVICE HOLDT TILSVARENDE FOREDRAG FOR POLITIKERNE SOM STYRER I SARPSBORG?
Svar: Nei, dette er veldig lite hyggelig. Jeg har inntrykk av at politikere ikke ønsker å se slike regneeksempler for det er vanskelig å forklare hvorfor man ikke gjør noe med det. NHO Service har lagt en strategi for å snakke med alle politiske partier, som her i dag. Vi har også lyst til å snakke med partier som ikke er spesielt glad i dette, men man er nødt til å se i øynene at ressursene ikke strekker inn i himmelen, spesielt ikke arbeidskraften. Man er nødt til å gjøre noe med produktiviteten. Et paradoks er at Sverige, som er et av Nordens mest sosialdemokratiske land, har konkurranseutsatt nesten 25 prosent av disse tjenestene og man har gode resultater. Det som skjer er at mer effektive tjenester fører til en lavere kostnad. Da øker også kvaliteten på de tjenestene man beholder i egen regi i kommunen. Hvorfor lærer man ikke av det? Man lærer av så veldig mange andre ting fra våre naboland.
HVIS KONKURRANSEUTSETTING VIL GJØRE TJENESTENE BEDRE, ER DET NHO SERVICE SOM IKKE ER GODE NOK TIL Å FORMIDLE DETTE?
Svar: Jeg skal gjerne innrømme at vi kan bli bedre på dette, men utfordringen er typisk, siden vi er i Sarpsborg kommune – dette har jo vært fremmet her både av dere og andre borgerlige partier med helt konkrete regnestykker og de har blitt sablet ned – jeg får si det som det er: kommunen har dårlig oversikt over egenproduksjonen. Man ønsker ikke å bli konfrontert med disse tingene. Derfor er det lett å ta ideologisk avstand ved å si at dette gjør vi ikke. Det er faktisk det som skjer, men det er helt riktig at vi må jobbe mer med det.
HVORDAN KOM DERE TIL SARPSBORG?
Svar: Vi ser etter kommuner som må kutte i budsjettene sine. Da dukket blant annet Sarpsborg opp. KrF og andre borgerlige partier i Sarpsborg har tatt kontakt med oss. Når man står ovenfor en situasjon hvor man må kutte med 5 % så ser man etter andre alternativer. Konkurranseutsetting kan være et alternativ. Vi syns det er et paradoks at man velger å kutte fremfor å gjøre noe med kostnadene.